MÅLFRID J. FRAHM JENSEN, fagbokforfatter og lyriker.

I perioder strever jeg med livet. Tidvis med tilstander av tungsinn og mørke. Mørket spør ikke om det sårer noen, før det smyger seg inn, til meg. Selvmordstankene spør heller ikke. De kommer. Dødstankene er mørkets iboende faenskap. I dette mørke trenger jeg noen som kan lytte til det vonde. Den som lytter til døden, kan kalle livslysten tilbake. Jeg ønsker nemlig ikke, å ikke ville leve. Det er ikke alltid opp til meg om jeg orker å bære vekten av mitt eget liv. Kanskje du kan bære vekten, bare en liten stund. Hjelpe med å bære byrden. Kanskje i tiden mellom fødsel og død har vi alle et behov for å bli båret. Om så, bare for en liten stund.

«Mørket spør ikke, det kommer!»
«Mørket spør ikke, det kommer!»