«Jeg ble deprimert tidlig i tenårene, foreldrene mine hadde skilt seg og vi flyttet.»
«Jeg ble deprimert tidlig i tenårene, foreldrene mine hadde skilt seg og vi flyttet.»

MANN 30

Jeg ble deprimert tidlig i tenårene, foreldrene mine hadde skilt seg og vi flyttet. Måtte nå gå på ei skole som ikke fremmet min kreativitet, tenkemåte eller kapasitet i det hele tatt. Jeg følte at alt vi lærte var meningsløst og unyttig. Dermed ble jeg "klassens klovn". Et resultat av at jeg forsøkte å skjule smerten jeg hadde inni meg med å le. Allerede som 11åring tenkte jeg: Finnes det ikke en bedre måte å gjøre livet på enn dette? Hvordan skulle jeg holde ut dette frem til pensjonsalder??! Jeg tenkte ofte på selvmord i ung alder, det gikk over etterhvert som jeg fant ting å distrahere meg med. Alkohol, poker, nikotin, damer, fest, marijuana, tv-spill osv. I alle år var jeg innom leger og til og med et par psykologer uten gode resultater. Alt jeg fikk var piller, som jeg nektet å spise. Heldigvis. Jeg visste at det ikke var svaret på de problemene som jeg slet med, men mer som en maskering av smerten min. Noe som ville ta seg av symptomene, men ikke rota til smerten. Problemet var at ingen som jeg snakket med forsto det jeg forsøkte å forklare dem. Det som til slutt reddet meg var ei holistisk coach dame i England. Jeg traff henne for rundt 5 år siden. Hun introduserte meg for meditasjon. Hun, sammen med eks-kjæresten min som insisterte på at jeg måtte besøke henne, reddet rett og slett livet mitt. Endelig lærte jeg meg å forstå sammenhengen mellom mine tanker, følelser og depresjon. Jeg fant også ut hva som skulle til for at jeg fikk det bra med meg selv både karrieremessig og følelsesmessig. En annen ting som hjalp meg veldig var å begynne å jobbe utenlands, jeg fikk hjemlandet og programmeringen derfra mer på avstand. Og fikk endelig bekreftet at det faktisk fantes bedre måter å gjøre livet på :)